Sesongens lengste reise er unnagjort. Det er langt til Øvre Årdal…


Thorry Aakenes.

Vi reiste på fredag ettermiddag. Tok inn på hotell i Sogndal og overnattet. Lørdag var det frokost og spillermøte på hotellet før turen gikk videre til Øvre Årdal, ca 1 1/2 times reise.

Vi hadde svært mange fravær til denne kampen, av ymse årsaker. Jeg var allikevel svært bekvem med den troppen vi hadde med. Denne gjengen visste jeg ville lage trøbbel for enhver motstander.

Vi ble svært godt motatt av vertslaget. Et hyggelig bekjentskap.

Kampen startet med en stor sjanse til begge lag. Etter dette ble det 15 min hvor vi spilte ball langs bakken og Årdal slo langt. Ut over omgangen tok vi mer over og skapte mange sjanser. Pa var på sitt aller beste og skapte mye trøbbel for motstandernes forsvar. Lars og Anders jobbet svært bra på midtbanen og vi lå godt organisert defensivt. Det føltes litt surrealistisk at Årdal gikk til pause med ledelse 1-0 etter at vi hadde hatt spillet og ledet 8-2 i sjansestatistikken.

I pausen ble vi enige om å gå ut i høyt press og ta dem skikkelig. Det måtte gi resultater før eller siden. 2 døgn på reise og 45 minutter igjen. Her skulle armene brettes opp. Ingen orket tanken på en lang hjemreise uten poeng i kofferten.

2. omgangen startet på aller beste vis. Vi utliknet etter 2 min. Et fantastisk hodestøt fra Andreas gikk rett i mål.

Det ble litt nervøst etter dette. Årdal truet bakrom og vi stresset vel mye.
Etter hvert fikk vi mer kontroll på spillet og holdt mer i ballen.
Da kom også målet. Torbjørn forserte fint på venstresiden. Driblet av sin motstander og stakk fint inn til Pa Ousman. Han gjorde sine saker meget bra og hamret ballen i mål. Flere gode prestasjoner der.

Kampen levde etter dette. Vi hadde et skudd i stanga ved Andreas. Årdal headet i tverrliggeren og Frode kom alene gjennom, men vinkelen ble for skrå.

Vi rodde i land en fortjent seier. En herlig start på høstsesongen med årets andre borteseier.

Ros til forsvaret (inkl. keeper) for solid spill. Midtbanen var kreativ og angrepet giftig. Vi vant på grunn av laginnsats og lagmoral. Det varmet.

Anders Honningsø kom inn som keeper på slutten. Han rakk å få slått ut en tann etter en albue fra motstanderen ifm en corner. Han blødde godt i fra ei leppe som liknet en balkong. Håper alt er bra Anders og at han får fikset tanna.

Pa blir dagens KFK’er. Han beste kamp for KFK. Løp Årdalsforsvaret i filler. Spilte godt med sine lagkamerater og scoret et flott mål. Det kommer nok mere fra den gutten fremover. Nå er Pa i form!

Hjemturen ble rene gledesturen. Vi reise via Tyin, Beitostølen, Valdresflya og Dovre. KFK sangen ble sunget 50 ganger og hele reisen ble en minnerik opplevelse. Gutta er en herlig gjeng og en fryd å være på tur med.

Vår eminente sjåfør, Rolf Sund, sørget nok en gang for at vi kom oss vel frem og tilbake.

Årdalingene har et lynne som jeg lett lar meg sjarmere av. Svært hyggelige og imøtekommende både før, under og etter kampen.

Dommertrioen klarte seg godt.

Roger Holm ligger tynt an. : ) Han har enda ikke opplevd å være med på borteseier.
Begge gangene han ikke har vært med, har vi vunnet…

Neste helg er det Herd. Vi får en del fravær til den kampen også men Herd skal ikke føle seg trygg. Vi har mange å velge blant, med hår på kassa og som kan spille fotball.

Vel møtt – støtte er alltid kjekt å få.